En tett og sterk familie!

Det er mye liv hjemme hos familien Gulbrandsen på seks i Sarpsborg. Med fire aktive jenter fra 11 til 19 år, blir det mye av både latter, knuffing og action.

– Vi er egentlig en helt normal familie, men med en veldig spesiell historie, sier Leif Arne Gundersen. Fem av seks i familien har genfeilen ARVC, som kan gi alvorlig hjertesykdom.

Tekst og foto Hanni W. Petersen

Hjertebarnet møter familien en solfylt høstdag i oktober. Det gule huset deres ønsker varmt velkommen, både utvendig og innvendig er det fargerikt. På veggene henger mange forskjellige bilder, både fotografier og malerier. Noen av dem har en av døtrene laget.

Ann-Charlotte og Leif Arne Gulbrandsen byr på kaffe og praten kommer fort i gang. De deler ærlig fra familiens ganske dramatiske sykdomshistorie, men også fra livet i all sin alminnelighet, med fire tenåringer som er høyt og lavt. Ekteparet er preget av de siste ti årenes tøffe opplevelser og omveltninger. Samtidig utstråler de energi og kraft, og humoren sitter løst. Dyrekjøpte erfaringer har lært dem mye – det meste faktisk av det gode, skal vi tro Leif.

– Joda, vi er blitt endret på godt og på vondt av det som har skjedd. Her i huset har vi alltid vært en tett familie, men vi er blitt enda mer styrket av det vi har vært igjennom. Det er vonde ting, erfaringer som de fleste andre ikke har, men egentlig vil jeg si at vi er kommet ut på topp, sier Leif og smiler åpent. Ann-Charlotte nikker til det mannen sier, og legger til:

– Ja, det har egentlig også gjort oss ganske spontane. Vi finner på veldig mye og gjør hyggelige ting sammen, hele familien. Vi må ha det mest mulig moro med ungene, bruke tiden!

– Jeg tenker at nesten uansett hva vi opplever nå, vil vi kunne takle det, sier Leif litt mer tankefullt og alvorlig, og jeg tror ham.

Noe «muffens» med Isabell

For litt over ti år siden var det lite som umiddelbart tydet på at denne familien skilte seg nevneverdig fra andre småbarnsfamilier.

– Sånn i ettertid tenker jeg likevel at det helt fra starten hadde vært noe «muffens» med Isabell. Som baby hadde hun alltid høy CRP og feber hver tredje uke, var liksom så mye syk og ofte slapp, forteller Leif, og medgir at det var litt rart. De sammenliknet med storesøstrene, Natalie og Melissa, og dette var noe helt annet. Så fikk hun tatt mandlene da hun var tre år, og ble litt bedre, for en stund. Da hun nærmet seg seks, ble formen dårligere igjen.

– Hun ble mer og mer stille og var sliten hele tiden, sier Ann-Charlotte. De merket det godt i barnehagen også.

– Isabell elsket egentlig å gå i barnehagen, og var med på alt som skjedde. Nå ville hun plutselig bare være inne og heller ikke være med på turer.

Isabell ble stadig dårligere denne våren og sommeren før hun skulle begynne på skolen. Ann-Charlotte forteller at hun ble så fort sliten. Oftere og oftere våknet hun med blå lepper. Så begynte hun å «bygge» seg opp med puter på kvelden når hun skulle legge seg, for da var det lettere å puste. Hun var konstant blek og kastet opp mye.

Klikk her for å lese hele historien